"To Where You Are"
Who can say for certain
Maybe you're still here
I feel you all around me
Your memory's so clear
Deep in the stillness
I can hear you speak
You're still an inspiration
Can it be
That you are my
Forever granpa
And you are watching over me from up above
Fly me up to where you are
Beyond the distant star
I wish upon tonight
To see you smile
If only for awhile to know you're there
A breath away's not far
To where you are
Are you gently sleeping
Here inside my dream
And isn't faith believing
All power can't be seen
As my heart holds you
Just one beat away
I cherish all you gave me everyday
'Cause you are my
Forever grandpa
Watching me from up above
And I believe
That angels breathe
And that love will live on and never leave
Fly me up
To where you are
Beyond the distant star
I wish upon tonight
To see you smile
If only for awhile
To know you're there
A breath away's not far
To where you are
I know you're there
A breath away's not far
To where you are
Miss you <3
Jeg ble kjent med John Olav gjennom han sønn John Aage i våre små barndomms år. Han var en kjærlig far som ikke lot noe stå i veien for å hjelpe om det skulle trengs.
Han hadde alltid et smil på lur, og likte godt å tulle litt med oss om han fikk sjangsen. Husker blant annet at John Aage hadde et gammelt veggur i stua oppe i toppetasjen, som han hadde ventet på skulle slutte å gå da den slo hver time og tydeligvis irriterte han litt. Lite visste han at John Olav gikk å trakk den opp nesten hver dag mens John Aage var på skolen.
John Olav var en fantastisk mann og vil alltid bli holdt kjært i minnene mine.
Kondolerer til familien og alle nære.
Hilsen Jesubarnet.
God tur videre, John
Takk for alle de snille stundene vi fikk på Åsen i sommer og høst. Du var virkelig et friskt pust på sykehjemmet, det ble litt stille og kjedelig etter at du flyttet ut.
Du hadde et fantastisk humør, til tross for mye smerter, og en imponerende omtanke for andre. Fine bilder du tok dukket opp på rommet til pappa.
Vi tar med oss mange gode minner.
Morfar❤ e kjæm t å savn at du ringe meg, latteren din, de gode kommentaran dine❤ At du alltid va positiv og sterk. Takk førr gode minna. Når du trakk tanna mi, Når vi plukka måse ægg, turen til Salsbruket, når e fekk va mæ d å lever bakeri vara og fleire. E ska gjøm de i hjerte mett. Veldi gla i d❤Klæm fra lille marianne
hvil i fred lyser fred over minnet <3
Farvel nabo'n, alltid optimist. Dine siste ord til meg fra sykehussenga var ..æ leve no på overtid æ..etterfulgt av den gode latteren. Takk for det du betydde for min pappa , han" reiste"
avsted et døgn før deg. Dere har sikkert mer å prate om .
Hvil i fred John
Minnes John som en god og snill mann. Har hatt mange samtaler med han da jeg jobbet på bakeriet og han var sjåfør. Alltid latter og ett øre som ville høre. Han hjalp meg også da jeg flyttet fra Sandnessjøen tilbake til Trondheim, han kjørte flyttelasset mitt.
Hvil i fred John.
Ble kjent john i tiden da han drev vaktselskap,å jobbet på Hårek hotell.
Var ofte innom dær midt på natta,for litt kaffe å prat.
Et flott menneske.
Hvil i fred John.
Kjære John
Eg trur det må ha vært i 2007 eg reiste nordover for første gang. Selv om Marianne er ditt barnebarn følte eg fortsatt at eg skulle treffe foreldrene hennes for første gang når vi gikk inn døren hos dere.
Kirsten tok imot oss med et smil og en klem, mens du med et mer alvorlig blikk nærmest målte meg. Først følte eg at eg måtte trå forsiktig men skjønte raskt at det bare var på moro. Du har, så lenge eg har kjent deg, vært intet annet enn en glad, morsom kar og en spøkefugl av det sjeldne. Med gode historier og nye fanteri hver gang vi traff deg.
Tusen takk for årene og minnene vi fikk John. Du vil alltid være savnet.
Tusen takk for mange fine prate stunder , du vil bli savnet
Takk for den du var, mange gode minner fra ungdomstiden
Det er med vemod jeg skriver noen linjer her.
I min ungdomstid var "Securitas John" ofte en venn i nøden. I ettertid kan det vel sies at ikke alle turene fra sentrum og til Kleiva var nødvendig for oppdragsgiver, men de var høyt verdsatt av en da ung mann.
John var bestandig i godt humør. Det er vel det som sitter sterkest igjen nå som minnene er det som blir med videre.
Jeg hadde gleden av å besøke John i fjor høst. Selv om sykdom preget kroppen, var humør og livsglede tilstede i stort monn. Jeg fikk også et godt innblikk i livet på "bruket" i gamle dager. I ettertid av det møtet sendte John meg en DVD med en reportasje om brannen på sliperiet. Det var en påminnelse om hvordan slike endringer preger folk og samfunn.
Mine varmeste tanker til familien.
Takk for følget John.
Pål
Minnes deg John, som en blid og inkluderende mann. Husker første og eneste gangen jeg fikk sitte bak på storsykkelen din på 70 tallet. La meg ikke over riktig i svingene, så.det ble.eneste.turen . Var så heldig å ha din datter i familien ei stund og fikk besøk av deg og kona. Føler med din familie som har mistet deg. Takk for alt og hvil i fred John
Takk for at du var den du var i ungdommens vår.
John var min beste barndomskamerat på Salsbruket. Vi vokste opp i lag, bare med noen hus mellom. Før vi begynte på skolen, (også i tida etterpå) hadde vi flotte skiopplevelser sammen. Det var et lite høydedrag ovenfor huset deres. For meg var det "en stor bakke", og så var det alltid så artig å ha John så nært. Innimellom ble vi bedt inn til dem på kakao og servering. I tillegg hadde vi "Martin-ekra" like ved.
John var en person det lyste av. Alltid så raus og varm. Vi hørte aldri at han sa noe nedsettende om noen. Og han hadde en unik evne til å bry seg om andre, via gode replikker og deltagelse. Jeg føler stor takknemlighet over å kunne si at han var min gode venn og klassekamerat.
Han var særdeles interessert i heimplassen sin, Oppløya og Salsbruket. Det er rørende å tenke på de telefonsamtaler han tok til meg, for å få info om lokalhistorisk litteratur fra Salsbruket. Spesielt koselig at han ville ha de to bøker jeg som historiker har skrevet om Nærøy-folket, med mye stoff fra Salsbruket.
Sist vi snakket sammen, forstod jeg at han var mye plaget av sjukdom. Dog så imponerende hvor interessert han var i forhold til de andre i Oppløya, ikke minst mamma og Torgrim.
Min siste hilsen er ord fra et dikt av forfatteren Erling Christie:
"Uendelig nært
er ditt smil
Uendelig nær
er du alltid her
og
I evig lys
over hverdagens skritt
på jorda..."
Ville bare kort skrive noen ord om hvordan jeg husker John. Jeg kjente han som pappa'n til Eli Ann. (og Eva og John Aage). John var verdens snilleste pappa og hadde en aura som utstrålte trygghet. Han hadde et glimt i blikket og skøyet mye med ungene sine. Det var alltid koselig være på besøk hos Eli Ann og familien. Jeg glemmer aldri hvor snill John var, da han etter å ha vært på nattevakt på jobb, kjørte meg fra Sandnessjøen og til Høylandet, etter at jeg hadde vært i konfirmasjonen til Eli Ann. Han var så trøtt at Eli Ann måtte pirke han i skulderen for å holde han våken. Den omtanken og omsorgen han hadde for alle rundt seg var virkelig enestående. Det virker som om han tenkte mer på familien og alle andre enn seg selv. Jeg tror savnet og sorgen etter John er ubeskrivelig stort, men håper den lille trøsten ligger i alle de gode minnene han skapte sammen med sin kjære familie, venner, kollegaer og alle som kjente han.
Tone